Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Les mer om personvern for detaljer.

Hva er forskjellen på Statsborgerprøven og Samfunnskunnskaps­prøven?

Det er ikke lett å komme til et nytt land. Man skal bli kjent med et språk, en kultur, en historie og ikke minst menneskene. Man skal finne trygghet økonomisk, sosialt og kulturelt. En viktig inngangsport for mange er [S|29|Statsborgerprøven] og [S|30|Samfunnskunnskapsprøven]. Men hva er forskjellen, og hvilken prøve skal du ha?

Ei jente ser ut over norsk natur mens hun holder et flagg

Det finnes både likheter og forskjeller på Statsborgerprøven og Samfunnskunnskapsprøven. Det er ikke alltid like lett å forstå hvilken prøve man skal ta.

Derfor går vi igjennom både likheter og ulikheter, slik at du kan bli litt klokere. Helt nederst ser vi nærmere på hvem som må ta de ulike prøvene.

Her er oversikten

1. Pensum

Statsborgerprøven og Samfunnskunnskapsprøven har nesten samme pensum. Det vil si at du trenger den samme kunnskapen om norsk historie, skolesystem, politikk og geografi, på begge prøvene, men på Samfunnskunnskapsprøven kan du oppleve at spørsmålene er litt mer detaljerte.

Når det gjelder pensum er det viktig å si at det ikke bare hjelper å pugge årstall og hendelser; du må også være i stand til å bruke kunnskapen i en kontekst.

For eksempel er det fint å vite at Norge ble involvert i andre verdenskrig i 1940 (og det er det ikke noe problem å pugge), men om du blir spurt om hvilken historisk hendelse som har 70-årsmarkering i 2025, så må du anvende kunnskapen du har, for å komme frem til riktig svar. 

Å anvende kunnskap er en god måte å lære på. Akkurat det prøver vi å være gode på hos oss. Og derfor er det mange som velger å lære pensum hos oss, før de tar prøven. Sjekk [S|29|her for Statsborgerprøven], eller [S|30|her for Samfunnskunnskapsprøven].

2. Spørsmålene

På begge prøvene får du flervalgsspørsmål - eller multiple choice, som det heter på engelsk. Ett spørsmål, tre alternativer. To av alternativene er gale, og du må velge det alternativet som er riktig.

På Statsborgerprøven får du 32 spørsmål, der du må svare riktig på minst 24 spørsmål. Det betyr at du må svare riktig på minst 75 % av spørsmålene. Når du tar [S|29|vår tentamen] anbefaler vi derfor at du svarer riktig på 90 % før du tar Statsborgerprøven.

På Samfunnskunnskapsprøven får du derimot 38 spørsmål, og må svare riktig på minst 76 %. Du må altså svare riktig på minst 29 av spørsmålene. Vår anbefaling er derfor at du svarer riktig på minst 95 % på [S|30|vår tentamen]. 

3. Språket

En viktig forskjell på Statsborgerprøven og Samfunnskunnskapsprøven er språket: Spørsmålene er formulert litt lettere på Statsborgerprøven. På Samfunnskunnskapsprøven må du derimot være forberedt på et litt mindre tilpasset språk. 

Og ja, begge prøvene kan avholdes på både nynorsk og bokmål, men Samfunnskunnskapsprøven kan også tas på [S|30|engelsk] eller et annet språk.

Men, dersom du skal bruke Samfunnskunnskapsprøven til å få statsborgerskap i Norge, så må prøven tas på norsk.

Hvem skal ta hvilken prøve?

Det er UDI som bestemmer hvem som skal ta Statsborgerprøven, og hvem som skal ta Samfunnskunnskapsprøven. Det kommer blant annet an på:

  • Hvilket land du kommer fra
  • Om du har hatt oppholdstillatelse tidligere
  • Om du tidligere har vært norsk statsborger
  • Om du har hatt oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere

UDI har laget en veileder der du kan fylle inn informasjonen ovenfor. Men, det er vedtaket fra UDI som avgjør hvilken prøve du må ta.

Husk at mange også må bestå norskprøven.